Sol i Marshallveggen

Roskilde: Lemmy Kilmister, eller Ian Frasier Kilmister som er hans føde navn, og hans band Motorhead er kjent for de fleste som er interessert i rock. De startet allerede i 1975 som band, og ga ut sin første LP som het nettopp ”Motorhead” i 1977.

Tekst: Ole-Christian Lien/Foto: Tony Fjærgård

Roskilde, Orange Scene, søndag 04. juli kl 1430.

Motorhead er amerikansk slang for Speed-freak. Dette er nok ikke tilfeldig da Lemmy ble sparket ut av sitt første band Hawkwind for å bli tatt med kokain på grensen til Canada.

Lemmy er ved siden av Rolling Stones’s Keith Richards rockens levende medisinske mirakler med sitt inntak av alkohol og dop gjennom tiårene.

Motorhead har fått tildelt en uheldig spilletid denne søndagen på Roskilde. Sola steker på ”Dyrskuepladsen” og hard britisk rock passer strengt tatt bedre i mørket.

Lemmy proklamerer sedvanlig: ”We are Motorhead, and we play Rock’n'Roll!

Bandet kjører på med den høyeste lyden undertegnede har opplevd på Roskilde, kanskje tangert av Slayer, som forøvrig ble inspirert av Lemmy og gjengen.

Det virker nesten som om lyden ble dempet utover i konserten, men ørepropp-produsentene bør sende bandet en kasse Jack Daniels.

Det låter rått og møkkete.

Lemmy ser som vanlig hardbarket ut, stemmen hveser ut uforståelig tekst, og Mikkey Dee på trommer slår hardere enn de fleste batterister.

Mikkey er svensk og kom med i bandet i 1993, etter at Lemmy hadde mast på han lenge. Dee spilte tidligere for King Diamond, og Lemmy mener han er verdens beste trommis. Dette får han god tid til å vise midt i settet, da han på godt gammeldags heavy-vis drar en 10-minutters trommesolo.

Også gitarist Phil Campbell får sin solo, noe vi nesten ikke har sett band gjøre siden tidlig nitti-tall, med unntak av ”nye” Guns`n`Roses.

Motorhead sin musikk er hard og relativt udynamisk, og et halvtrøtt Roskilde publikum sliter litt med å våkne. Det er forøvrig tydelig å se at bandet har holdt på noen år.

Sjelden har snittalderen vært så høy foran den Orange Scene, men helt fremme ser vi antydninger av den yngre gardes Moshpiter og headbanging, og det må glede Lemmy sitt gamle rockehjerte!

”Ace of Spades” og ”Kill by death” kommer, som seg hør og bør, mens smilende 50-åringer tramper den deilige takten i Roskilde støvet.

Bandet bukker og takker for seg, og lar feedbacken fra gitarene ule i uvanlig lang tid etter de har gått av scenen, eller var det tinnitusen som satt inn?