Ni Liv – Roskilde Festival 2000.

Roskilde: I år 2000 var det mange som ventet på dommedag. Noen ventet på en religiøs forløsning, gjerne med Jesus i spissen. Dette var forventninger på det mer åndelige plan, men noe var mer verdslig, vedtatt og opplest: Ikke en eneste datamaskin, microbølgeovn eller DVD-spiller ville virke etter at nyttårssalutten var avfyrt og champagnen drukket opp.

Tekst: Ole-Christian Lien – Roskilde Festival 2010

Y2K var over oss! Det viste seg å være en smule overdrevet.

Roskilde Festival fikk derimot oppleve en tragisk ulykke dette året.

The Cure, Oasis og Pearl Jam var noen av hovedattraksjonene. Norske artister gjorde seg også bemerket, blant andre Morten Abel og Madrugada.
Pearl Jam entret den Orange Scene fredag 30.06.00 klokken 22:30. Ziggy Marley og Kent hadde gjort sine konserter på samme scene den dagen og fått publikum i knallhumør.

Under sangen ”Daughter” måtte Pearl Jam’s vokalist Eddie Vedder avbryte konserten, da han så at noe var i ferd med å gå veldig galt foran scenen.

Han ba gråtkvalt folk om å ta tre steg tilbake. One-two-three lød det desperat fra høyttalerne, men det var for sent. Horden av publikum som svaiet frem og tilbake var rett og slett for massiv. Ved barrierene helt foran prøvde de sedvanlig muskuløse vaktene å få dratt opp de svakeste og mest utsatte i publikum, men klarte ikke redde alle opp av gjørma.

Ni glade festivalbarn ble revet bort på et øyeblikk.

Et stort publikum hadde vist sin mørke side, uten å mene noe annet enn å hylle et fantastisk band og en legendarisk festival.

I dag, ti år senere, er Roskilde fortsatt en av de viktigste festivalene i Europa, med bedre sikkerhet og stort fokus på at alle må ta vare på hverandre.

Det gjelder alle aspekter.

Foran den Orange scene er det nå slynger med sikkerhetsgjerder som deler opp publikum, slik at presset på de i front ikke kan bli skjebnesvangert.

Overalt henger det skilt med anmodninger om å passe på hverandre, være forsiktige med alkohol og si nei til rusmidler.

I år gir også Bryggeriforeningen, i samarbeid med blant andre Tuborg, bort gratis vann til publikum for å sørge for at ingen skal kollapse i varmen.

Roskilde 2010,festival nummer 39, åpner den Orange Scene med en minnekonsert for ofrene med Patti Smith og hennes gitarist Lenny Kaye i hovedrollen.

Den legendariske Patti Smith var med å gjenreise Roskilde Festival i 2001 med en konsert full av energi og fokus på på livsglede.

I kveld steker solen over Roskilde og folk strømmer til fra alle kanter og leire for å hedre de ni som er borte.

På slaget 1800 kommer det en trompetist på scenen. Han spiller en serenade og publikum lytter i relativ stillhet, men jubler når den siste såre tonen fader ut.

Så kommer Patti Smith og hennes gitarist på scenen. Smith er ikledd svarte, altfor varme klær i følge værmeldingen. Håret er farget i scenens farge, med et tydelig innslag av grått.

”Hello everybody”! Runger utover publikum, og hun får umiddelbar respons.

Gitarist Lenny Kaye leser så opp navnene på de ni som døde, alle menn. Smith kaster samtidig ut en rød rose for hvert av navnene fra scenekanten.

Så oppfordrer hun alle til å huske og ære våre falne festivalkamerater. Den beste måten å gjøre det på er i følge Smith å ta vare på oss selv, hverandre, og livet.

Hun nevner at vi nå er inne i harde finansielle tider og at mange der ute har problemer.

”Men samlet kommer vi ut av alt!”,roper hun med en stemme som definerer rock.

Det samme gjelder for Smith, som i den siste av sine to sanger denne ettermiddagen, glemmer teksten midt i sangen, og må stoppe opp.

”I f…ed it up! But I can get through anything!” roper hun før gitaristen spiller opp igjen.

Publikum bryter ut i jubel, det er samhold i lufta!

Til slutt oppfordrer Patti folkemengden til å drikke mye vann og ta vare på seg selv, før hun med sin særpregede stemme proklamerer at Roskilde 2010 er i gang!

Hvil i fred, Rock on!