Den store manndomsprøven

De fleste i den klaustrofobiske flokken var lokalkjente. De bar hvite bukser og t-shirts. Røde skjerf var knyttet rundt halsen, og de holdt et godt grep om en sammenrullet avis.

Hvor: Pamplona, Spania 7. juli 2009

Både unge og eldre, erfarne og noviser, alle påviselig avhengig av hvilket inntrykk man gjorde.

På ethvert annet tidspunkt ville man blitt imponert av de århundre gamle skulpturene man var omringet av. De glatte stenene av Santo Domingo ville virket eiendommelige. Ayantamiento Square, et malerisk mellomspill, og en liten figur av San Fermin ville fått mer enn et øyeblikks oppmerksomhet. Men ikke i dag.

Man blir kvalm, håndflatene er klamme, og hjertet løper løpsk mot ribbeina. Man setter opp et modig fjes. Det er rart å tenke på at man har betalt for å være der.

Mengden vokser seg større og større. Snart vil mange av dem bli dytttet bak de harde tregjerdene, henge fra trærne og dra fordel av den minste ting de anser som en sådan. Man trekker pusten dypt. Det er ingen vei tilbake.

De rike og heldige lener seg ut fra balkonger, tørker søvnen ut av øynene og nipper til kaffe, langt ovenfor faren. I går var jeg en av dem. Men ikke i dag.

En rakett signaliserte starten. Bak meg hadde jeg flere tonn okser som satte kursen i min retning. Foran meg var det metervis med pur galskap helt frem til sikkerheten på Plaza de Toros. Dette var ingen vanlig fredag.

I dag løp jeg med okser.

Pamplona, Spania, 7.juli 09

(kilde 2camels.com)