Lily Allen gir latter og trøst

Roskilde: Rampejenta Lily Allen sprang ut på scenen på Arena lørdag, iført kort, svart kjole og gammaldagse tennisskor. Hun svingte seg rundt, løftet mikrofonen av stativet og smilte under den brune pasjeluggen.

Tekst: Thore Eithun Helland (Publisert første gang 05. juli 2009)

 Etter hvert tente hun seg sigeretter som satt mellom fingrene gjennom resten av konserten.

Stemmen hennes er uskolert og noe flat, men den er fylt til randen av noe jentete og trollbindene som gjør at hun uten større vanskeligheter sjarmerer i senk tusenvis av festivalister. Det er fullt inne i teltet, det fullt utenfor, helt bort til den østre inngangen. Folk tramper takten, svinger på kroppen, og til slutt bryter mange ut i spontan dans etter hvert som Lily forflytter seg lekende lett fra hit til hit.

Hun er datteren til den kjente komikeren Keith Allen, og hun er blitt utvist og forflyttet fra flere skoler enn hun selv har tall på. Hun opparbeidet seg først et navn som stjerne på MySpace, der hun la ut demoene sine, før hun fikk platekontrakt og resten ble pophistorie.

“Allright, still” kom ut i 2006, og i år kom det andre albumet, “It’s not me, it’s you”. Hun har hatt flere hit’er, som “Smile”, “Knock ‘Em Out”, “LDN”, “The Fear” og “Fuxx you”. Noen av testene gir en sterk sommerfølelse, mens andre gir støtte der det er nødvendig å gjøre slutt på et forhold,  eller når en må jobbe opp selvtilliten etter et stygt brudd.

Lily er en skikkeleg chic som virkelig snakker til sine medsøstre på en måte som både gir trøst og latter. Hun har begynt som popsanger, men vi mener at hun helt klart har evner til å kunne bli en veletablert entertainer av beste britiske sort.

Hun kommer til å vokse sammen med fansen. Den som er i nærheten neste gang frøken Allen stiller med det eminente bandet sitt, bør ikke vente med å kjøpe billett.