Tøff jobb for Lucinda

Roskilde: Rootsdronningen Lucinda Williams slo gjennom hos det brede publikum med albumet “Car wheel on a gravel road” i 1998, etter årevis på scenen i Antone’s i hjembyen Austin, Texas, og på utallige scener på begge sider av Atlanteren.

Tekst og foto: Thore Eithun Helland

Hun har flere vellykkede album bak seg, og flere av mer variert kvalitet. Likevel sliter hun med det som Bob Dylan alltid har slitt med – hun er en mye bedre låtskriver enn hun er vokalist og artist.

Da hun gikk på scenen på Roskildes (nest største scene) Arena torsdag, fikk hun med en gang vanskeligheter med å løfte publikum over  i den melankolske grunnstemningen, som både hun selv og låtene hennes er fylt av. Heldigvis hadde hun et samspilt band, som flankerte henne med to mannlige gitarister av ypperste texas-kaliber.

Stadig skar vrengte gitarer gjennom sangen og flyttet fokus bort fra tekstene  og over i et rockelandskap som passet godt det publikumet som var møtt opp for å få med seg denne artisten, som aldri når helt opp til utstrålingen til EmmyLou Harris og Mary-Chapin Carpenter, selv om låtene er gode nok.