Ekte countryvare til Seljord

June 21, 2009

Mannen i Wrangler, Alan Tyler, begynte sitt banebrytende engelske country-eventyr tidlig på 1990-tallet med bandet The Rockingbirds. Inspirert av americana-musikk, slik vi kan høre den fra Gram Parsons og The Flying Burrito Brothers, lagde de to kritikerroste album, “The Rockingbirds” i 1992 og “Whatever Happened To Rockingbirds” i 1994.

Hvor: Countryfestivalen, Seljord, 22.-26. juli

Etter dette turnerte bandet tungt med sceneopptredener på Glastonbury fire ganger, Reading to ganger, Phoenix, Finsbury Park Fleadh etc.

De gjorde også flere tv-opptredener, blant annet i Later med Jools Holland, Top Of The Pops og MTV.

Senere har Alan Tyler og The Rockingbirds fått følge av bassisten Chris Clarke, gitaristen Paul Lush, fele-og mandolinspiller Jim Morrison og den canadiske trommeslageren Phil Van Couver (tidligere The Hypnotics, Monochrome Set, The Raincoats), til å danne Alan Tyler and The Lost Sons of Littlefields (Littlefield er fødestedet til Waylon Jennings, Tylers favorittsanger).

Bandet har et imponerende rykte på den blomstrende London-alt-country-scenen (som inkluderer Tylers egen klubb, Come Down and Meet the Folks), og de spiller sets som kombinerer Tylers egne sanger med fremragende versjoner av country honky tonk av George Jones, Townes van Zandt, Hank Williams, og , ja, Waylon Jennings.

I 2007 slapp gruppa “Alan Tyler & The Lost Sons Of Littlefield” og fikk mer enn sin del av gode kritikker. Det samme fikk 2008s “Lonesome Cowboy”. Tyler er, veldig fortjent, rost for sin evne til å skape vakre sanger med universelle temaer på en tradisjonell amerikansk måte. Men han er også en av veldig få som er i stand til å fortelle sine historier med tekster fra et umiskjennelig engelsk ståsted.

Og backet av de beste musikerne man kan finne utenfor Nashville, så har Alan Tyler & The Lost Sons Of Littlefield fått et rykte for alltid å levere de beste live-opptredene. Når Tyler synger “Cowboys Don`t Cry”, så tror man at han vet hva han synger om.

Bandet er fra London, men det er bare geografien som skiller dem fra støvskyene i Nashville.

Bare gå og hør selv: