Bon Iver – en av 2008s beste!

Det var ikke planlagt. Målet var å gå i vinterdvale. Justin Vernon flyttet til en hytte i skogene i nordvestre Wisconsin på begynnelsen på vinteren.

Hvor: Øyafestivalen, Oslo, 11.-15. aug. 09

For å komme seg etter bruddet med bandet sitt, flyktet han til eiendommen og omga seg med enkelt arbeid, ro og verdensrommet.

Han bodde der i tre måneder og fylte dagene sine med å hugge ved.

Denne spesielle tiden begynte å gi næring til et dristig, nytt musikalsk fokus. Dette utviklet seg sakte mens dagene var fylt med tolv timers platejobbing, kun med pauser for å kjøre traktor, sage og transportere ved.

Alle av hans personlige problemer, mangel på perspektiv, hjertesorg, lengsel, kjærlighet, tap og skyld som hadde samlet seg gjennom seks år hadde plutselig tatt form som en sang.

Sluttresultatet ble “For Emma, Forever Ago”, et ni-spors album som utgjorde hva kritikere og fans anså som en påfallende debut. Bon Iver, (fransk for god vinter og feilstavet med vilje), er en hilsning, en feiring og en følelse. Det er en erklæring om en artist som går videre og legger grunnlaget for en varig karriere.

“For Emma, Forever Ago” er debuten på denne linjen av sanger. Som en helhet er plata fullstendig sammenhengende tvers igjennom og forblir sentrert rundt noe estetisk, påvirket av den tid og plass den ble innspilt på.

Det virker som om Vernon har utforsket sine grenser, og ved å gjøre det, så har han klart å bli fri for alle fastsatte former. “For Emma”s spor består av tykke lag drapert med koralvegger, men sjelden mer enn en aukustisk gitar eller tilfeldig basstromme som gir struktur. Vernon synger det meste i falsett som smertelig uttrykker meningene bak klare, dog innfiltrerte ord.

På tross av sin sammensatthet, ble plata lagd kun av Vernon med ikke annet enn noen få mikrofoner og noe gammelt innspillingsutstyr.

Dette hjemmelagde aspektet viser seg i seksjoner med knirking og tilfeldigheter og blir blottstilt i sangene, men er godt gjemt i den imponerende og nesten orkesterlydende sounden som Vernon klarte å produsere i ensomhet, innenfor det knirkende skjelettet av farens hytte.

Øyafestivalen, Oslo, 11.-15. aug. 2009

(kilde: ambledown.com)