Nydelige, magiske Blonde Redhead

July 19, 2008

Møtet mellom den japanske kunststudenten Kazu Makino og de italienske tvillingbrødrene Simone og Amedeo Pace i 1993 var ganske tilfeldig. Resultatet var imidlertid at de endte opp som et kosmopolitisk band kalt Blonde Redhead.

Hvor: Storåsfestivalen 02. aug.

De ser så uforskammet godt ut, og de leverer en musikkstorm du ikke vil finne andre steder. Mer kan man ikke forlange.

Blonde Redhead fortjener en langt større fanskare enn de har – og den nåværende er stadig økende.

Brødrene Amedeo og Simone Pace er født i Milano, vokste opp i Montreal i Canada, flyttet til Boston for å studere jazz, og etter utdannelsen ble de en del av New York Citys musikalske undergrunn. De traff den japanske kunststudenten Kazu Makino og grunnla bandet i 1993.

Samme året kom den selvtitulerte debuten ut, og de kunne minne mye om Sonic Youth. Året etter slapp de sitt andre album “La Mia Vita Violenta”. I 1997 slapp de “Fake Can Be Just As Good” hvor gjestebassisten Vern Rumsey fra Unwounded steppet inn. Senere gikk de videre uten bassist og holdt seg til trommer, gitarer og vokal i “In Expression Of The Inexspressible” (1998). Så kom “Melody of Certain Damaged Lemons” i 2000, før man kunne ane et internasjonalt gjennombrudd med “Misery is A Butterfly” i 2004.

“Messenger” fra albumet “Misery is A Butterfly”:

De har utgitt plater på løpende bånd. Alan Moulder (Nine Inch Nails, U2, Smashing Pumpkins”) mikset deres seneste plate “23″ som ble sluppet på 4AD Records i 2007.

“Anticipation” fra albumet “Misery is a Butterfly”:

Gruppa har langsomt fått en solid base blant underground og independent-fansen. Sangen deres “Elephant Woman” ble brukt i filmen (se under) “Hard Candy” (David Slade), og i følge en artikkel i Pitchforkmedia.com vil trioen delta på en tribute-plate for The Cure med låta “The Drowning Man”.

Vi tror bandet gjør oss en tjeneste ved å turnere, så hør dem på:

Storåsfestivalen 2. august.