Salomon på gullstol over Roskilde

Roskilde: Lørdagens konsert på Arena-scenen med den svarte, soulartisten Salomone Burke overrasket alle. Selv den kuleste hipsteren ble revet med da den ene hiten etter den andre rant utover de fem tusen som hadde komme seg inn under teltet for å bli dratt gjennom førti år med klassisk soul.

Tekst og foto: Thore Eithun Helland

Etter at James Brown er borte, har Burke overtatt tittelen Godfather of Soul, og han har inntatt tronen i form av en diger stol i gull og plysj, som artisten ikke reiste seg fra under hele konserten. Fra denne sentrale posisjonen styrte han ikke bare bandet sitt, men også publikum var underlagt hans sjelelige stemme i over ein time og et kvarter.

I tillegg til sine egne hits kom han seg gjennom deler av backkatalogen til både Motown i Detroit og Stax i Memphis, samt at han gjorde sin egne tolkninger av hittene til Chuck Berry og Little Richard i en forrykende medley, som til slutt gjorde det umulig for Burke å slutte. Ikke en gang introduksøren til det neste bandet klarte å roe ned publium som ekstatisk ropte på mer.

Gjennom hele konserten danset, klappet og sang folk, og de skrek desperat på mer, men til slutt ble det stille bak forhenget som senket seg over scenen, og det var på tide å komme seg over til Orange scene for å å få med seg den siste låten til Judas Priest og vente på at Neil Young skulle få plugget Les Paul-gitaren til rørforsterkeren.

Men budskapet stod klart: Den  som ikke har opplevd Salomon Burke live, må kjenne sin besøkelsestid neste gang han og følget hans dukker opp på en scene nær deg. Han kommet helt sikkert til å bergta deg med låter som “Stand by me,” “Mustang Sally”, “Tutti Frutti”, ”Johnny B Goode”, “Everybody Needs Somebody To Love”. Og du må for all del få med hans unike tolking av “Proud Mary”, en av hitlåtene til det legendariske bandet Creedence Clearwater Revivial, en låt som også Ike og Tina Turner gjorde til hit.

En konsert med Burke er slik også en reise i den amerikanske kulturarven.

Les også: Dr. Solomon Burke