Langdryg gitarhelt

Et endeløst gjesp: Det å stille på Orange scene på Roskilde og spille evige gitarsoloer med bruk av enkle posisjoner på gitarhalsen, er det ingen andre enn den canadiske artisten Neil Young som kan tillate seg.

Tekst: Thore Eithun Helland

Det er forståelig at det er stas å spille på en gammel Gibson Les Paul plugget inn i en rørforsterker av eldre årgang. Likevel bør nok denne aktiviteten begrenses til kosestunder på gutterommet eller i øvingslokalet en regnværsdag.

Frekkere artist av eldre årgang skal det letes lenge etter. Ikke en gang en gitarist som John Fogerty, som også stiller med en Les Paul på scenen, ville ha tenkt tanken på å drepe en konsert med soloer som forsvinner inn i en dansk solnedgang og gjør natta om til piggtråd og uklippede rosebusker.

Riktig nok tok Young fram sin gamle akustiske gitar, en Martin J-45, men den ble bare brukt for å komme seg gjennom flere av de beste låtene fra “Harvest” og “After The Gold Rush”, slik at han igjen kunne henge på seg gitaren og denge løs på strengene med fornyet iver, akkurat som om en så veletablert artist ikke trenger levere et kontrollert sett med eit fint utvalg av låter fra en gedigen backkatalog. 

Å sitte i skyggen av det gigantiske PA-anlegget og slurpe øl var som om få en sterk følelse av at ingenting har skjedd etter Woodstock. Men det som var bra, var det selvsagt ingenting å sette fingeren på, hadde bare Neil etthvert skrudd av fuzzboksen og satt seg ned med den akustiske gitaren på fanget og latt sin særegne stemme vibrere gjennom den danske natten for å gi mer av det publikum hadde ventet på.

 (Foto: Offisiell hjemmeside)

• Les også: Salomon på gullstol over Roskilde